«Vær hyrder for den Guds hjord som dere har hos dere!»
Det er gjennom årene gitt et utall av definisjoner på ledelse og lederskap. Bibelen bruker uttrykkene hyrde, veileder, eldste, forstander, tilsynsmann – og nådegaver til å oppmuntre/rettlede/formane og til å styre.
Det er to typer lederskap i Bibelen, en for den stabile menighet og en for den mobile misjonsbevegelsen. Begge er basert på disippelskapet.
1. Veiviser – hyrde og veileder
«…for å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste»
Som den gode hyrde gikk Jesus foran, og disiplene fulgte etter. Jesus var stadig underveis. Slik er det i dag også. Han er Veien. Ledere i Guds rike er veiledere, mennesker som vandrer nær Jesus og derfor kan veilede andre som er underveis der Jesus setter dem inn i menighet eller sender dem ut i misjon. Gjennom å oppmuntre, rettlede og formane kan de være veivisere. Deres autoritet er basert på personlig forankring i Kristus og relasjoner til mennesker, ikke ytre posisjon, funksjon og tjeneste.
Målet deres er å utruste arbeidere som Gud kan sende ut i den tjenesten som Han har for dem.
2. Eldste – forstander og tilsynsmann
«.. kjennskap til ham .. den modne mann .. sin fulle vekst .. hele Kristi fylde»
Eldste er alltid brukt i flertall i Bibelen. Da apostlene plantet lokale menigheter, sørget de også for å innsette et stabilt stedegent lederskap.
Ifølge Bibelen er de eldste en gruppe som er satt til å utruste og lede menigheten – et lag av ledere. Som forstander og tilsynsmann er de personlig ansvarlig overfor enkeltmennesker, men de har et felles styringsansvar i menigheten.
Et slikt dobbelt lederskap – det stabile og det mobile – skaper spenning, men også mangfold og fleksibilitet i Guds rike. De er ikke noe rart at det siste Jesus ba her på jord var: «Jeg ber at de alle må være ett … for at verden skal tro at du har sendt meg.» – En enhet for at verden skal tro!
Augustin hadde som livsmotto:
«Enhet i det sentrale – frihet i det perifere – kjærlighet i alt.»
«.. inntil vi alle når frem til enheten i troen på Guds Sønn»